Velkommen til Menja's hjemmeside.
Her er historien om hentingen av Menja i 2003
Teksten nedenfor er sammensatt av reisebrev som ble lagt ut på internett når vi hentet Menja i Frankrike. Tekst som er i kursiv i historien er kommentarer som er lagt inn i ettertid. Det er også lagt inn linker til noen bilder i teksten.
Kopi av den orginale gjesteboka finnes her.
Alle bildene fra denne turen finner du ved å trykke her.
Bakgrunn for turen:
Våren 2003 bestilte jeg meg en ny båt fra Heitmann marin AS. Det var en Jeanneau Sun Odyssey 35. På grunn av stor etterspørsel og lang leveringstid var den først klar til å hentes i Saint Malo i Frankrike høsten 2003. Jeg kunne selvfølgelig ha fått båten transportert til Norge, men det ble noen kroner billigere å seile den hjem selv. Fikk da også mulighet til å bli godt kjent med båten. I løpet av sommeren begynte jeg å samle sammen mannskap til turen. Fant raskt ut at vi måtte være fire stykker, slik at to og to kunne gå vakt sammen. Helst skulle Ingrid ha vært med hele veien, men studiene gjorde at hun bare ble med fra Bergen og hjem.
Christian meldte seg raskt. Han tok like gjerne et semesters opphold fra studiene for å kunne være med. Ikke det at Christian ville ha vært noe mer på skolen om han hadde vært i Trondheim heller. Christian hadde mye fartstid, men det var bare rundt i Ytternamdalen, mest med påhengsmotor. Seil erfaring var det lite med.
Jeg tenkte også raskt på å spørre Robert, så når det dukket opp en fest i nærheten av Terråk reiste jeg dit for å høre om det var interesse for å bli med. Robert sa ikke nei. På nachtspill på den samme festen var også John. Han skulle i alle fall være med. Det var ingen tvil! Robert og John er medeiere i fembøringen Rappstein, så seil erfaring hadde de begge to, selv om det ikke var fra noen moderne type båt.
Når det begynte å bli snakk om å fastsette dato, så bestilte jeg billetter til oss alle fire. Gjett om John var overrasket når han fikk høre det var en billett til han også. Han husket ikke noe om at han hadde lovet å være med fra nachtspillet om sommeren. Men John stilte opp. Nå har han selv kjøpt en 37 fots bavaria som ble seilt hjem fra Oslo sommeren 2005. Robert var selvfølgelig med John da. Ingrid og jeg traff de i Ålesund når vi kom hjem fra Shetland. Så vi seilte i lag hjem da.
Hvordan kunne denne turen gå så bra som den gjorde? Så sent på høsten som vi seilte? Over Nordsjøen i månedsskiftet oktober/november? Ingen av oss hadde seilt en slik båt før. Jeg hadde hatt Meta, en maxi 77 i halvannet år. Der hadde jeg mine erfaringer med seiling, og aldri ute på åpent hav. Vi hadde en bratt lærekurve, med storm i den Engelske kanal allerede andre natta til sjøs.
Hva er årsaken til at det hele gikk så bra?
Etter tilbakemeldingene fra mannskapet som var med meg og andre som har fulgt oss på turen så må det skyldes gode forberedelser før turen, et godt mannskap, en god porsjon flaks og en god båt!
Selve turen:
Dag 1, lørdag 18.10.2003:
Skrevet av Christian:
Dagen startet med tidlig oppmøte på Værnes der de fire håpefulle seilerne, Frank, John, Christian og Robert, møttes klar til dyst. Frank var av forskjellige og forståelige grunner mest spent av oss. Ikke bare skulle han dra med tre gale gutter på tur til Frankrike for å hente sin nye stolthet, seilskuta Menja, men med alt det rare som vi skulle ta med oss på turen måtte det bli en kraftig overvekt på bagasjen. Den snille damen i innsjekkingen kunne fortelle oss at kombinasjonen Frank’s gullkort og dårlig tid til avgang reddet oss fra å betale masse i overvektsgebyr, noe som kanskje var like greit siden den totale overvekten kom på til sammen 56 kg…Vel om bord i flymaskinen kunne vi puste lettet ut, og bare glede oss til turen. Flygingen gikk som flyginger ofte faktisk gjør, raskt og smertefritt med korte stopp i Oslo og København. Vel framme i Sjarls de Gåll, Paris, kom neste spenningsmoment for etappen. Hvor stor leiebil hadde Frank bestilt? Vi hadde omtrent like mye bagasje som Rørviks lilleputtlag på vei til Norway Cup. I leiekontrakten sto det at vi ville få en bil på samme størrelse som Renault Megâne, noe som mest sannsynlig ville gi desperat plassmangel. Heldigvis fikk vi en Renault Senic, storebroren til Megâne og ditto plass. Alt og alle ble med, selv om det ble trangt for oss i baksetet. GPS og laptoppen til Frank skulle brukes til navigasjon i flott sammarbeid, men PC’en likte ikke GPS’en, så navigeringen ble litt amputert. Så etter en liten snartur i Paris, hadde vi funnet rett motorvei å råkjøre på, for raskt gikk det! Motorveiene i Frankrike har en befriende fartsgrense, noe som falt i god smak hos reisefølget. Bomring i Frankrike er heller ikke like lett for Ola Nordmann på tur. Å putte mynter inn i kort-åpningen er ikke lett, selv om mange gode og kreative tips ble lagt fram i kampens hete. De lokale hadde bare korte, men lettfattelige kommentarer som ”Amateur” osv.
Etter et par stopper for fylling av tank og mage var vi framme i St. Malo kl 23.30. Nå var det bare par spørsmål igjen, hvor lå båten, eventuelt var båten satt på hav? Frank hadde fått omtrentlige beskrivelser for hvor båten skulle ligge, så vi startet letingen etter den skjønne. Pulsen var mest sannsynlig like høy for alle fire der vi gikk langs kaiene å så etter skuta, men langt der framme kunne vi skimte en flott dame. Det var Menja, selv om Frank kanskje ikke helt kunne tro det. Nøkkel fant vi der den skulle ligge, og vel om bord kunne vi gratulere en lettet Frank, og vi var alle enige om at Menja er ei nydelig dame!!! I skuta sto det to fine gaver fra Jeanneau, ei flaske sjampis og ei flaske cognac som ble tatt i mot med stor glede hos reisefølget. Etter en kjapp gjennomgang av skuta og utpakking, ble gavene åpnet og Frank gratulert igjen som ny, og stolt, eier av Sun Odyssey 35, døpt Menja.
I skrivende stund er det bare et problem som gjenstår, vi mangler fyrtøy til å tenne opp gassblussen slik at vi kan få koke oss litt kaffe, mange gode forslag har kommet fram og blitt prøvd ut, men foreløpig uten hell. Punkt nr. 1 i morgen blir derfor innkjøp av fyrstikker.
Ps: dassen virker…
Dag 2, søndag 19.10.2003.
Skrevet av Christian:
Første natt i Menja gikk meget bra, søndag i Saint Malo bød på lettere overskyet, men ellers pent vær. Frank startet dagen med en kjapp gjennomgang av bruksanvisningen på senga før resten av mannskapet viste livstegn. Etter nattens strabasiøse forsøk på å få fyr på gasskomfyren, og det faktum at det ikke var nok diesel på tanken til å lade batterier, ble dagens første gjøremål raskt iverksatt. Siden ingen av oss hadde sett noen bensinstasjon da vi kom hit, ble søket startet ganske vilkårlig. Jeg og Frank gikk mot sentrum av gamlebyen, langs havna i håp om kanskje å finne en marina som kunne være behjelpelig med både diesel og lighter. Nattens inntak av brunt og sterkt fluidum ga en viss effekt dagen derpå for oss, så letingen ble kanskje ikke den ivrigste, heller ganske resultatløs, men vi fikk en fin sightseeing i en meget pen by. Det eneste vi fikk med oss tilbake fra byen var to lightere kjøpt på en suvenirbutikk, og et par franske loffer til frokost. Robert og John hadde heller ikke noe hell i sitt søk, så da vi møttes tilbake i båten ble vi enige om å ta bilen i bruk. Det viste seg å være et klokt valg, for bensinstasjon fant vi bare etter ca. 500 meter fra båten, og der hadde de både diesel, kanner og trakt til de slitne herrer. 60 liter drivstoff ble fordelt på 3 kanner og kjørt tilbake til skuta. Der ble drivstoff tømt i rett tank, storseil og genoa heist og kalesje testet. Kalesjen viste seg å være et soltak beregnet for mer sydligere forhold, så endelig fikk Frank noe å klage på. Etter hvert ble John og Robert sugen på noe kraftigere fôr enn et par loffer, så de ytret et ønske om en liten tur på byen for å finne en liten restaurant. Frank ble ikke med, han ville heller være igjen for å ”lade batterier”... Maten ble inntatt i en sliten, men sjarmerende restaurant. Kylling stod på menyen, den ble nytet med en flaske rød vin som hør og bør passer seg for turister i Frankrike. Det var tre herrer fulle av mat og vin som returnerte til havnen. Vel tilbake ble videre planer for morgendagen lagt, ting og tang montert, og et par bokser Heineken tømt. Senere på kvelden ble dusjen prøvd for første gang, og alle var enige om at dusjen fungerte vel og bra, for rene og pene ble vi. Kveldens mål var å finne en restaurant med god mat i gamlebyen, som er omringet av en stor mur. Innenfor muren gikk vi i sjarmerende, trange gater fulle av suvenir- og skobutikker. Vi fant til slutt et passende spisested der vi fikk servert nydelig pizza. Til å starte med ble vi enige om å dele hver vår pizza opp i 4, slik at alle skulle få smake litt av alle, men det ble det ikke noe av. Ingen ville gi bort noe av de gode pizzaene vi hadde bestilt, spesielt jeg som hadde fått en av de beste Calzone pizzaene jeg hadde smakt. Egoismen lenge leve! :) Det ble tid til en kort sightseeing innenfor murene før vi ruslet tilbake til Menja, der vi kokte kaffe og satte oss ute under soltaket for en rolig avslutning av en fin dag.
Dag 3, mandag 20.10.2003.
Skrevet av Frank:
Vi glemte å fortelle om kontrollen som vi ble stoppet i når vi kom til St. Malo på første dag. Purken vinket Robert inn til veikanten, Robert veivet ned vinduet, stakk hodet ut av bilen og ropte ”Was?” til purken. Purken skjønte ingenting. Vi skjønte ingenting av fransken til purken, purken skjønte ingenting av Roberts tyske trønder aksent, og vi fikk kjøre videre…
Våknet grytidlig som vanlig, og sammen med Robert dro vi klokka 08:30 til båtutstyrsbutikken som jeg hadde mailet med tidligere og prøvd å bestille en autopilot. Den butikken var stengt, så vi kjørte videre til bensinstasjonen der vi kjøpte 60 liter diesel og 2 flasker vin… Når vi kom tilbake var båtbutikken åpen. Fikk da avtalt med monteringen av autopilot, og handlet oss en masse båtutstyr. Deretter skulle vi til toll-kontoret for å få et stempel slik at vi fikk utstyret på utførsel, dvs at vi slapp å betale moms. Når vi kom til tollkontoret, så var det en kjærring som så på papirene, og viftet og pratet på fransk. Det eneste vi forstod var at vi ikke hadde noe der å gjøre. Prøvde da å spørre om noen kunne engelsk, men det var det ingen som kunne, enda det satt fem personer bak glassveggen. De latet som om de ikke så oss… Spurte da i en annen luke, og fikk fortsatt ingen engelske ord. Men etter at han hadde sett papirene våre begynte han med enstavelsesord på engelsk. Etter at han hadde vært inne til sjefen sin tre ganger og en halv time senere, så forstod vi at det ikke var mulig å få stempel hvis beløpet var over 1000 euro. Fikk med et nytt skjema som skulle fylles ut og dro tilbake til båtbutikken. Dette skjemaet måtte da fylles ut av en tredje person. Denne tredje personen forstod vi var en slags megler eller agent som drev med slik skjema utfylling. Samtidig begynte mekanikerne å montere autopiloten om bord på Menja. Den var ferdig montert til kl. 17:30. Det var ikke så galt når man regner med to timer med siesta på dagen. Installeringen var fin og ryddig. Jeg passet selvsagt på som en svigerfar bruker. Autopiloten ble billigere ferdig montert her enn hva den koster løs i Norge. Av annet utstyr ble det også kjøpt inn 50 meter ankerkjetting, et lite anker, fortøyningstau, nødraketter, livliner, livbøye, og en masse annet småtteri. Jeg hadde også en samtale med importøren av båten om soltaket som var montert som jeg ikke hadde bestilt. Etter hvert ble det avtalt at det skal demonteres igjen her i St.Malo, på formiddagen i morgen. Jeg har ikke funnet noe annet å klage på båten enda. Det eneste var at det ene batteriet ikke var tilkoblet på jordingen, kabelen lå løs på siden. Ellers har vi fylt opp dieseltanken med 130 liter, og vi har 60 liter ekstra på kanner. På kaia løper rottene, så vi skal prøve å fore de opp til vinteren.
Det kom en kar nedpå kaia som snakket Fransk, og som ga meg en telefon med tegn til at jeg skulle snakke i den. I den andre enden var det en hyggelig kar i fra Lofoten, Arne, som hadde planer om å kjøpe en båt av samme type, og som var veldig interessert i å høre hva jeg syntes om båten. Etter en hyggelig samtale så sendte jeg han linken til hjemmesiden vår, så han kan følge med oss. (Jeg traff Arne i Kabelvåg sommeren etter i forbindelse med Vestfjordseilasen.)
Skrevet av Robert:
John, derimot brukte handledagen på noe mer fornuftig, hain prøvd å forklar kassadamen (som såg godt ut) at hain va interresert i å sjå på slingerduk.(Prøv å tenk dåkker ein som ska vis med fingerspråk korleiss ein båt slingre…)
Skrevet av Christian:
Jo da, jeg og John passet på båten mens Robert og Frank drev ekstremkomunikasjon med ”hyggelige” og ”imøtekommende” tollfunksjonærer… De var derfor ganske slitne da de kom tilbake, så vi ble beordret til innkjøp av proviant, både fast og flytende. Planen var enkel, ta med ferdigskrevet handleliste og finne et passende kjøpesenter. Penger fikk vi av Frank, så alt så rosenrødt og enkelt ut. Det var bare et lite skjær i sjøen for en smertefri shopping, ingen av oss visste hvor et slikt kjøpesenter lå. Det eneste riktige for oss å gjøre i en slik situasjon, var å sette nesen sørover, og satse på at hellet ville gi oss det vi trengte. Etter litt roting i trange gater, med en forvirret guide, Christian, kom vi på rett vei. Intens speiding ga resultat, et flott kjøpesenter med alt av butikker åpenbarte seg. Inne i kjøpesentret gikk det meste ganske greit, men det er ikke lett å kjøpe blant annet smør, fløte, ost osv. når en ikke kan et skarve ord fransk. Så de fleste varene ble plukket etter å ha tolket tegninger og illustrasjoner. Selv sikre kjøp viste seg i ettertid å være feil. En av tingene på handlelista var blanke cd’er, for planen var å brenne musikk fra Franks PC for å spille på anlegget. Billigste cd pakke ble valgt i et forsøk på å holde utgiftene nede, men jeg ble lang i maska da jeg senere pakket opp 10 stk. tomme cd cover… Heldigvis var det en ting jeg og John var sikker på, og det var vin og sprit utvalget. Problemet var at det bugnet over av alle typer vin og sprit, så vi fant ut at dette var en for stor avgjørelse for oss to å ta. Derfor ble vi enige om å returnere mannsterk for å kjøpe disse herlige produkter. Mot slutten av handlerunden ble vognen vi trodde skulle holde i bøtter og spann, faretruende full. Svinger ble gjort med største varsomhet i frykt for kantring. Da vi endelig hadde betalt og var på vei ut, kom jeg på at jeg hadde glemt salt og pepper, så jeg forlot John og gikk tilbake inn i butikken. Jeg fant krydderet raskt, betalte og gikk ut av butikken igjen for å finne John. Han hadde gått seg bort. Jeg tenkte for meg selv at det mest logiske var at han hadde gått til bilen, men der var ingen John. Tilbake inne gikk jeg hele senteret fram og tilbake, uten å se en eneste nordmann med farlig overlastet vogn. Til slutt gikk jeg ut en annen utgang, der fikk jeg se John stå og trykke på nøkkelen. Han visste da egentlig ikke hvor han var, hvilken bil vi hadde, og hvor den stod, så han håpet at ved å trykke på fjernkontrollen ville se en bil som sto og blinket. Vi kom oss tilbake til rett bil og fant utrolig nok lett tilbake til havna. Frank hadde andre gjøremål enn å bli med tilbake å kjøpe drikkevarer (betale alt båtutstyret), og John ville pakke ut det vi hadde handlet, så det ble jeg og Robert som returnerte med alkohol i sikte. Tilbake i kjøpesenteret ble rett avdeling raskt lokalisert, og rette varer lagt i handlevogna. Vi var ikke akkurat beskjedne da vi fylte opp vogna Problemene oppsto da vi ville betale, for først stilte vi oss i kø for kassa med 10 varer og mindre, så gikk vi i kø der kassa kun tok et spesielt kjøpekort, derfor gikk vi klok av skade forbi kassa for bevegelseshemmede og endte opp i kassa beregnet for stor innkjøp. Tilbake på havna ble John både glad og rørt over omtanken vi hadde vist for reisefølget da han så hvor mye og god drikke vi hadde kjøpt. Fortsettelse følger!
Dag 4, tirsdag 21.10.2003
Skrevet av Frank:
Det som ikke var nevnt ovenfor var at Robert skulle bruke mitt visa kort for å betale for de alkoholholdige drikkevarene. Men problemet var at personen som var avbildet på kortet, altså meg, ikke var noe særlig lik personen som stod og skulle betale med kortet, altså Robert. Men siden Robert ikke kunne kommunisere med kassadama med sin Bindalsdialekt gikk det faktisk greit å betale!)
Fortsettelsen fra i går er det ikke så mye å skrive om. Vi ryddet og styret nedi båten, drakk litt vin og spiste mat. Så drakk vi litt mer vin. Så mye at vi ikke husket på å gå ut på byen på kvelden. I dag ble solskjermen plukket av, vi fylte vann. Så kom orderen ”kast loss” fra skipperen. Plutselig våknet mannskapet til live, og vi var løs fra kaia. Den første seilasen var en forhaling inne i havnebassenget slik at vi kom nærmere sentrum. Båten var lett manøvrert, og oppførte seg bra. Autopiloten fikk testet seg i et minutt og den virker fint. Nå skal vi spise frokost. Klokka 15 i dag skal vi gå gjennom slusa og begynne seilasen mot Norge. Første stopp bli sannsynligvis Guernsey. Neste oppdatering bli da i ny havn!
Vi var turister i St.Malo noen timer mens vi ventet på at slusen skulle åpne. Jeg fikk en telefon fra banken som hadde oppdaget ”uvanlig aktivitet” på kontoen min i utlandet. Skjønner ikke hvorfor??? Vi begynte turen kl 15:10 med å bli sluset ut av havna i St.Malo. Slusingen gikk veldig greit. Vi var eneste båt i slusa, som senket oss ned 4 meter til havnivået. Etter å ha ryddet dekk kjørte vi motor et stykke utover havneinnløpet, før vi heiste seilene. Tjohoi så fint det gikk. Alt fungerte bra! Etter at vi kom ut på åpent hav økte vinden jevnt og trutt. Vi hadde mange forskjellige seilføringer, med ett rev, to rev, innrullet fokke osv. Men alikevel var det så mye vind at vi gikk på skottet til tider…Eller lå og rullet omkring… Ventilen i skutesiden fungerte som akvarium da det var mer under enn over vann. Det var regnbyger og tordenbyger. Når mørket senket seg ble det en fin kveld, og vi kansellerte anløpet på Guernsey for å seile videre. Våre første 50 nautiske mil ble seilt på 8 timer. Dvs snittfart på 6,25 knop. Det er bra. Høyeste målte vindhastighet var 32 knop så vi fikk seilt oss godt. Høyeste målte fart var 10,7 knop med medstrøm. Båten er god i sjøen. Utpå natta så sluttet vind, dybde og farts-instrumentene å virke, så det ble bestemt å søke nødhavn i Cherbourg for å finne feilen. Vi ankom Cherbourg kl 06:15 på onsdags morgen. Gjestehavna i Cherbourg er litt større enn den på Terråk. Fant ut at det var vindmåleren som hadde røket. (Kan i ettertid si at det sannsynligvis var tordenvær i nærheten (eller veldig nært?) som hadde tatt livet av instrumentene. De ble reparert på Raymarine av garantien når vi kom hjem til Norge) Nå klokka 13:30 skal vi kaste loss og seile videre mot Bologne Sur Mer. Det er 145 nautiske mil, og vi vil få mye motvind. Regner med å være der i morgen på dagtid.
Dag 5 og 6, 22-23.10.2003.
Skrevet av Frank:
Reisen fra Cherbourg til Portsmouth. Den første store test av båt og mannskap.
Dette er værmeldingen som vi lese før vi satte av gårde: ” CYCLONIC BECOMING NORTHEASTERLY 5 TO 7, OCCASIONALLY GALE 8 LATER. THUNDERY RAIN OR SHOWERS. MODERATE OR GOOD” Styrke 8 er sterk kuling. Vi skulle seile nordøstover mot Bologne Sur Mer som var rett imot været som var meldt, men da været var på sørøst satte vi av gårde da vi hadde fin seilevind. Etter et par timer oppdaget vi at det var noe mystisk grønt som hang bak båten. Det viste seg å være en lang remse av en trålpose som hang fast under båten. Vi gjorde utallige forsøk på å få fjernet denne. Men uten hell. Bestemte oss for å selie videre mot neste havn uten å ha mulighet for å bruke motoren. Utpå natta økte vinden og sjøen jevnt og trutt mot styrke 8. Da vinden dreide mot nordøst ble eneste mulighet å krysse over kanalen mot Portsmounth. Passerte separasjonssystemene uten å bryte sjøveisregel 10 (trafikkseparasjonssystemer) for mange ganger. Brukte bare ankerlanternen for å spare strøm. Når vi utpå formiddagen begynte å nærme oss havn prøvde vi lenge å rope opp havnekontrollen med den bærbare vhf-en, men fikk ikke svar. Vi seilte mange mil med bare en liten flik av fokka ute i den kraftige vinden. Det seilte vi med helt inn til vi var fortøyd ved kai i Portsmouth.
Totalt seilt 129 nautiske mil, gjennomsnittsfart 5,1 knop. Maksfart på gps var 14,4 knop.
(Fikk i ettertid høre at det var blit målt styrke 9 ute i kanalen den natta, dvs liten storm med vindstyrke 41-47 knop. Bølgehøyden var kanskje 6 meter, med enkelte høyere topper.)
Skrevet av: Skårongen (Christian):
Jepp, jeg tror krabbene i den engelske kanal storkoser seg for tiden, for jeg ble sjøsyk, seriøst sjøsyk!!! Kjente allerede etter ett par timer fra Cherbourg at dette kom til å bli spennende… og spenning skulle vi få, mer enn vi kanskje ønsket, i hvertfall jeg. Den pirrende følelsen av å være på kanten av totalfallitt (sjøsyke) vedvarte hele ettermiddagen, men takket være en rett å fin horisont å fokusere på unngikk jeg den verste kvalmen. Problemene oppsto da Robert oppdaget noe grønnt og langt som hang på slep etter Menja. Da måtte fokus rettes bort fra den fine horisonten og ned på eklingen som hang bak oss og som bokstavelig talt lagde kvalme. Etter en liten times slossing med trålposen kjente jeg at noe ville opp og ut, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å slippe det ut, og da var det i gang. Formen dalte i takt med vindstyrken som økte. Takket være en båt som oppførte seg eksemplarisk i de høye bølgene og den sterke vinden var stemningen ellers ombord fin. Jeg ble sittende til pynt i cockpiten, for erfaring fra gårsdagens matlaging tilsa at kabinen ikke var den rette plassen å oppholde seg. For resten av mannskapet ga ikke vindøkningen noen problemer utover det jeg erfarte i går, nemlig at aktivitet i kabinen kunne føre til lett kvalme og svimmelhet. Mer fôr til krabbene ble levert, og jeg prøvde meg bak roret i håp om redning i horisonten, men det hadde ikke noen særlig virkning, siden det hadde blitt mørkt som i en sekk, og det eneste vi stort sett så, var de skummende, store bølgetoppene. Til slutt måtte jeg kapitulere, og gå inn i kabinen for å legge meg i håp om å få noe søvn. Den verste kvalmen ga seg da jeg lukket øynene og fikk litt varme i skrotten, men hvor lenge var adam i paradis…? Min tur til å gå ut og ta roret kom, og jeg måtte ta på meg de kalde og våte klærne igjen. Under påkledningsprosessen følte jeg en kjent følelse komme rakst tilbake. Så det første som skjedde da jeg fikk roret, var at jeg måtte be Frank om assistanse, for det var krabbematingstid… Etter matingen ble formen litt bedre, og ting så litt lysere ut, men igjen hvor lenge var adam i paradis… Til slutt måtte jeg be om retur til kabinen, for det eneste jeg klarte å gjøre ute, var noen tapre forsøk på bølgetelling, og hva var poenget i det? Så resten av natten ble tilbrakt horisontalt i køya, med lukkede øyne og med en hand med et fast og sikkert grep om bøtta klar som var til bruk. Da vi nærmet oss Portsmouth gjorde jeg noen tapre forsøk på å fa noe fast føde i magen, men jeg kjente for at det måtte jeg bare vente med. Til slutt ga jeg f… og stappet mat ned spiserøret, og underet skjedde, maten la seg pent og pyntelig til ro. Derfor ble den siste innseilingen til Portsmouth en oppkvikker der jeg satt på fordekket. Jeg var litt spent på hvordan vi skulle klare å legge til kai uten motorkraft, takket være en eller annen skroting av en fisker, men det skulle vise seg å være uberettiget. Teamet Frank, Robert og John viste klasseseiling da de med bare fokka la til kai som om det skulle være av det enkleste i verden! Vel i havn kom det behjelpelige folk som var ansatt på marinaen som passet på havna. De fikk ved hjelp av en RIB tauet Menja til ledig plass, og senere kom det en dykker med baufil som fjernet restene av trålen som var viklet rundt proppelen. Jeg takket han ekstra, for jeg hadde egentlig sagt at jeg kunne ta på meg en overlevningsdrakt for å prøve å skjære av det som var på propellen.
Dag 7 og 8. 24-25.10.2003.
Skrevet av Christian:
Portsmouth til Dover. Vi var en tur på byen i Portsmouth, men den var skuffende. Enten fant vi en ”sosse” plass der barprisene var dyrere enn i Norge, eller så fant vi en plass som kunne sammenlignes med ”Ruffen” på Rørvik, bare mye værre... Det er faktisk sant at det bare er 1 av 20 damer som er i nærheten av å være pen i England. (Tror ikke det er så mange heller!!!) På fredagen forhalte vi til den andre siden av elva for å gå på sjøfartsmuseum. Vi var på omvisning på HMS ”Warrior” bygget på 1800 tallet. 750 mann, en masse kanoner, seilrigg og dampmaskin! Til og med seilerne fra Rappstein var målløse i lengre tid over den byggekunsten som var blitt utført der. Det trengtes 16 mann for å håndtere roret. Det var en kjempe fin båt. Etter å ha spist middag kastet vi loss, og seilte ut av havna i det sola gikk ned. Hadde en kjempe fin seilas blant gamle borger, masse båter, ferjer som kom fra Frankrike og hadde det fint. Det var en masse raketter fra land, de feiret halloween. Vi antok at de egentlig at de ønsket oss en flott seilas videre. Kveldsmørket senket seg raskt over oss i det vi la kursen rett øst, og vinden bar oss framover i fin fart. Natta bød på en stjerneklar himmel med mange flotte stjerneskudd, og en hale av morild hengende bak båten, kort og godt et fantastisk syn. Det ble mange ønsker etterhvert utover natten blandt mannskapet. Vi delte seilasen mellom oss, Robert og John tok første del av natta, mens jeg og Frank tok siste del av natta. Da sola begynnte å lyse opp himmelen, så jeg og Frank en annen seilbåt et par nautiske mil foran oss. Så da det var tid for å purre Bindalingene, vi kunne vi by på egg og bacon til frokost, og til dessert en liten kappseilas. Dette falt tydelig i smak hos de to herrer, for de fikk det veldig travelt med å få på seg klær og spise. Så da de endelig kunne ta over roret, så de glade og fornøyde ut. Klokken 13.10 ankom vi Dover havn, og en liten skål ble tatt fordi Menja og mannskapet i løpet av natten hadde krysset null meridianen. Enda en skål ble tatt som ankerdram. Vi hadde mange båtplasser å velge mellom, men valgte å legge oss inntil en spesiell trebåt som lå alene i havna.Og så inviterte vi en kar som satt i nabobåten ombord for en dram. Han hadde en engelsk redningsskøyte/båt fra 1901 som var restaurert. Den var rigget med en kinesisk junkerigg og så veldig spesiell ut. Han og samboeren var på vei til middelhavet, men de var veldig sent ute i forhold til skjemaet. Ps: karene i havsnød savner tilbakemeldinger fra visse damer tilbake i Norge, dette er bare ment som et lite hint... Hjemmesiden vår ser så tom ut.,....
(John og Robert trodde Christian og jeg var litt smårare en stund, men det viste seg bare å være at de fortsatt brukte europeisk tid på klokkene, mens vi hadde stilt til Engelsk tid. Vi greide aldri å holde et eneste tidspunkt…)
Dag 10, Mandag 27.10.2003.
Skrevet av Frank:
Hei alle sammen. Det begynner å bli ganske mange om er innom denne siden og ser hvordan det går med oss. I går morges så seilte vi fra Dover, og over den engelske kanal enda en gang, vi hadde fin seilevind helt til vi lå midt i skipsleia, da stilnet det av, så det ble motorkjøring et stykke. Oppover langs med kysten av Frankrike, Belgia og Nederland har vi hatt vinden rett i mot fra nordøst, så i har kjørt motor i hele natt. Nå klokka 07:30 på mandagsmorgenen er vi utenfor Europort, eller Rotterdam som er byen lengre opp i elva. Vi skal fortsette til Ijmuiden, der vi beregner å være fremme i ettermiddag. Så svar til noen av de som har skrevet sine kommentarer i gjesteboken vår: Til Lars Grepstad, elektrikkeren på Petrojarl Varg kan jeg si at vi har hatt fine dagsettapper, så har du rett med sløre og lenseegenskapene, motvinds blir det en del slåing og slamring med den flate bunnen. PG13 hadde vært moro! Til Pål C: Vi skal passe på Christian så han ikke finner på noe tull i red light district! Til dere to på Nesna: Guttene har det fint, humøret er på topp, jeg har bare sett smil hele tiden, selv når sjøene har fosset inn over oss. Desverre så er vi mer enn to dager unna Helgelandskysten enda....Jeg har et fint bilde av Ingrid og John fra i sommer, skal se om jeg ikke får lastet det opp snart!!!
Skrevet av Christian:
Hei og hopp! Da har vi funnet en ”trygg” havn for natten, Amsterdam ble valget. Etter en natt med myyye basking og slossing med sjøen rett i mot, følte jeg meg som en menneskelig milkshake etter noen timer i forpiggen. Da det endelig stillnet av slik at jeg kunne få litt søvn, var det min og Frank sin tur til å ta roret. Morgentimene viste seg fra sin beste side med sol og lite vind, så det ble å sitte i solsiden og døse av til motorduren. Der og da skulle en gitt mye for en autopilot som virket som den skulle. Vi kom til havn i Ijmuiden for å se om de kunne hjelpe oss med reparering av vindmåleren, men det så ikke ut som om det lot seg gjøre. Da var det bare å la seg sluse mot Amsterdam og se om reparasjon lar seg gjøre her i byen. Vindmåleren er kjekk å ha når vi skal krysse fjorden (nordsjøen). Det var veldig spesielt å seile nedover langs kanalen og se alle de forskjellige kanalfarkostene. Enkelte så ut som om de var på god vei til å synke på grunn av all lasten de hadde ombord, fribord er tydligvis et fremmedord her i landet. Og til Tine; Storm er for pingler!!! Neida, jeg er i de beste hender, men takk for omtanken :) Hils til alle i Bakken, savner dere!
Skrevet av Frank:
Fikk en melding på telefonen fra Arne fra Lofoten igjen. Han ville gjerne høre om det var andre valg av utstyr som jeg har ønsket/angret. Det som virkelig trengs på denne årstiden er webastoen. Den har gått i ett siden vi kom ombord i båten og holder oss gode og varme. Det er bare å stille inn termostaten og man har fin temperatur hele tiden. Den stoppet litt når vi var ute i det dårlige været, men det kom sikkert av at eksosutløpet var minst en halv meter under vann. Bomløftet er ikke ført tilbake til cockpit, så man er nødt til å ut på dekk for å stramme det. Det samme med traverne på genoaskinnen. Kartplotteren som er montert (og som jeg heller ikke har bestilt) har en dårlig plassering. Den kan ikke sees ute fra cockpit. Man må ned i salongen og det blir det for mye løping av. Jeg har en bærbar-pc med kartprogram stående på kartbordet, og det ser man fra styreposisjonen med å lene seg litt til siden. Det er helt uunværlig når man seiler i fremmede havner. Har også montert min bærbare garmin gps slik at man ser den fra cockpit. Etterhvert skal den få seg en permanent plassering ute på styrepidestallen. Det hadde også vært moro med en gennaker eller spinnaker når det er lite vind, men på denne turen får vi bruke dieselvind.
Dag 11 og 12, 28-29.10.2003.
Skrevet av Frank:
Nytt reisebrev fra Amsterdam. Tirsdagen gikk med til å proviantere og ordne forskjellig småtterier på båten. Provianteringen gikk greit, vi fylte en handlevogn med matvarer og drikke. Når vi kom til kassa, så tok John sine varer for å betale først. Når han skulle betale så oppdaget vi at de ikke tok visakort på den butikken. Da var det bare å begynne å lete etter en ”geldautomaten” for å ta ut penger. Synes det nedelandske navnet er bedre enn det norske minibanknavnet. Det er jo gjeld man får av det... Vi tok taxi tilbake til båten med provianten.
Senere på dagen var jeg og Christian på en liten by tur for å handle noen bygaver. Det er stor forskjell å gå i Amsterdams gater kontra Trondheim. Det første som skiller seg ut er de mange ”coffee shops” der en kan kjøpe hasj, eller jazz-tobakk, helt lovlig. Vi kunne kjenne den søtlige lukta av hasj over alt. Det var mange folk som så ut som de hadde en litt alternativ livstil enn det trøndere er vant til, vi følte oss kanskje litt som bønder på by’n. På kvelden hadde vi besøk av søstera til John, Lisa, og Tom som er samboeren hennes. De bor lengre sør i Nederland. Like etter kom også Ivo på besøk. Ivo var som mange vet på Jøa og jobbet på seilloftet til Frode for 12 år siden. Ivo måtte avlyse og utsette noen møter fra jobben, og kjøre en times tid for å komme til Amsterdam for å treffe oss. Han var imponert av båten, og hadde med seg en nybåtgave. Det var to esker med forskjellige ølflasker i et sett. Vi hadde en riktig hyggelig kveld i båten før gjestene måtte dra hjem.
I dag kastet vi loss fra sixhafen i Amsterdam og kjørte ut til Ijmuiden for å fylle opp tankene med diesel og vann før vi kaster oss utpå havet igjen. Vi gikk også gjennom slusen en gang til. Det går som en drøm å sluse... Det er 386 nautiske mil til Jærens rev sør for Stavanger. Med sønnavind på værmeldingen bør det være unnagjort på 3-4 dager. Det blir spennende å se hvordan vi takler å være så lenge på sjøen i ett strekk.
I Ijmuiden gjør vi også et siste forsøk på å få reparert autopiloten, og det ser ut som om det kan lykkes.
Til Pål Christian: Vi takker for fin hyllest til den norske sjømmansstanden. Tradisjoner skal holdes i hevd!
I Stavanger ser det ut til at John og Robert vil forlate oss pga økonomi og arbeid som kaller. Er er det noen som er interessert i å bli med videre må de slå på tråden.
Dag 12, onsdag 29.10.03.
Skrevet av Frank:
Reisebrev fra vår kryssing av Nordsjøen.
Vi kastet loss i Ijmuiden kl 16:30. John og Robert går 8-2 vakta, Christian og jeg går 2-8 vakta. Det var fin sønnavind, så vi startet stort med full seilføring opp langs kysten av Nederland. På kvelden var vinden økt så mye at vi måtte ta ned storseilet da det var vanskelig å kontrollere kursen i den bølgehøyden som da var. Etter å ha fått ned storseilet fortsatte vi med bare fokka oppe hele natta. Det ble tatt mange kursvalg som ikke er i henhold til sjøveisregel 10 når vi passerte trafikkseparasjonssystemene på nordvest spissen av Nederland. Men for en seilbåt så er det vinden som bestemmer retningen, så vi tok sjangsen på vår direkte kurs mot Jærens Rev utenfor Rogalandskysten. Høyeste målte fart var 14,3 knop på gps’en når båten surfet nedover en stor bølge!
Dag 13, torsdag 30.10.2003.
Skrevet av Frank:
Utpå natta løyet vinden slik at vi hadde fin fart med 6-7 knop. Det var en del trafikk av større båter, men ingen som ga oss noe problem. Passerte noen Nederlandske gassfelt. Værmeldingen kl 05:45 på mellombølgen 1314 khz sa sørøst frisk bris for det meste av nordsjøen frem til midnatt. På de 16 første timene hadde vi seilt 100 nautiske mil, så ¼ av distansen til Norge var allerede tilbakelagt med et snitt på 6,6 knop. På formiddagen løyet vinden enda mere, og vi begynte å kjøre litt motor i tillegg når farten falt til 3 knop. Vi har 130 liter diesel på tanken, det blir ca ett døgns kjøring. Vi har også 60 liter ekstra på kanner hvis det blir nødvendig. Vi er nå så langt unna land at man av og til tenker at det er bra man har overlevelsesdrakter og nødpeilesender ombord. Men plutselig dukker det av og til opp en fraktebåt ut av intet, så vi er ikke helt alene. Når man ser på dybdemåleren så står den fortsatt på 30 meter. Dypt er det ikke her ute. Det ble motorkjøring hele ettermiddagen da vinden spaknet helt av. Vi hørte et nytt værvarsel på kvelden som sa liten østlig kuling for morgendagen. Vi bestemte oss for å legge kursen 30 grader lengre øst for å ha bedre høyde på vinden hvis den skulle bli mere nordøst enn meldt. Fylte en 20 liters kanne med diesel på tanken i vaktskiftet kl 20. Så nå er tanken nesten helt full igjen. Christian lagde kveldsmat, og en stor kasserolle med pasta så vi har noe enkelt å spise når kulingen kommer. Christian og jeg spiller U2 på cd-spilleren og koser oss i salongen nå etter vakta. Ved midnatt vil vi ha kommet halveis på denne etappen. Vi passerte gjennom Tysk sektor av kontinentalsokkelen før vi kom inn i Dansk sektor. Vi har da vært innom grensen til 6 forskjellige land så langt på denne turen, selv om vi bare har vært på land i 3. Nå er det bare Norge som gjenstår.
Dag 14, fredag 31.10.2003.
Ved midnatt gikk vi fortsatt for motor, det var ingen vind foreløbig. Ved 4 tida begynte det å blåse slik at vi fikk rullet ut fokka, og motorseilte med 6-7 knop. Værmeldinga 0545 sa østlig liten kuling. Dvs styrke 6. Ingenting for oss. Stoppet motoren kl 7 da vinden hadde økt så vi kunne seile med 8 knop på fokka videre nordover. Det ble også for tøft for autopiloten å henge med i vindkastene da, så det ble manuel styring. Utpå dagen var vinden opp i styrke 6, men vi hadde den inn fra siden, så livet ombord var behagelig og vi gjorde god fart. Begynte å tenke på ankomst til land om mindre enn ett døgn. På kvelden økte vinden enda mere, og livet ble ikke fullt så fint.
Dag 15, lørdag 01.11.2003.
LAND O’HOI!!! Kl 02:30 så vi de første lysblinkene fra fyrene på sørlandskysten. Vinden spaknet, og gikk i mot, så nå kjører vi motor. Vi vil passere Jærens rev kl 11:30. Ankomst i Stavanger 15:00.
Skrevet av Christian:
Nå ligger vi til kai i Vågen gjestehavn, Stavanger, det vil si midt i sentrum for de som ikke er lokalkjent. Vi er for øyeblikket bare meg og Frank, for Robert og John ble avmønstret ved ankomst Stavanger. John fikk et pust av arbeidsglede etter en lengre tids ferie, så han dro med aeroplan til Ålesund for å fylle opp en slunken konto. Robert viste allerede midtveis over nordsjøen tegn på at Stavanger kom til å bli siste stopp for hans del. I Stavanger var det nemlig ei go’ jent fra Vega som ventet... Så det ble avskjed straks etter at ankerdrammen var inntatt. Det var egentlig ganske trist å se dem avgårde, for det hadde vært en særdeles hyggelig tur/opplevelse vi har hatt sammen alle mann. Takk for turen gutter! Og til de to jentene i Nordland som lot oss låne dem, takk for lånet! Så nå sitter jeg og Frank alene tilbake i Menja, men det er ikke noe problem, for i Bergen venter Ingrid om noen dager for å bli med resten av turen til Trondheim. Det var et par ting vi glemte å si i reisebrevet for kryssingen av nordsjøen, og det var at på fredagen fikk vi oppleve et artig besøk ved båten. En flokk springere, en underart av delfiner, kom opp til båten og lekte seg rundt oss. De hoppet opp foran baugen og rundt skutesiden, akkurat som vi har sett det på film! Dette gjorde de flere ganger, og det ble gjort forsøk på både filming og fotografering men på grunn av bølgene ble dette litt vanskelig. På torsdagskvelden så jeg og Frank et underlig, rødt lys på himmelen. Vi trodde først det var refleksjoner fra solen under horisonten, men det skulle vise seg senere at det var den berømte solstormen vi så deler av. Da vi kom innenfor telefondekning fikk vi høre at solstormen hadde skapt problemer både for luftfart og oljeinnstallasjoner, der de magnetiske forstyrrelsene skapte problemer for kompass navigeringen. Men ombord i Menja fungerte kompasset, og mannskapet, som det skulle. Ellers kan jeg si at kryssing av nordsjøen består for det meste av bølger, bølger, bølger, en og annen sjøhest(fugl), flere bølger og samme kurs i tre døgn, spennende! :)
Skrevet av Frank:
Kalde fakta: Turen fra Ijmuiden til Stavanger ble logget til 434 nautiske mil på GPS. Den direkte kurslinja er 410 nautiske, Vi seilte litt lengre pga av at vi gikk et stykke lengre øst for å få høyde på vinden som var meldt. Gjennomsnittsfart på 6,1 knop må være bra. Det stykket vi brukte motoren gikk vi med 5,5 knop så det drog ned snittfarten. Vi brukte 71 timer over Nordsjøen. Den siste timen inn til Stavanger heiste vi alle seil og koste oss på vei inn i havna. Manskapet var nydusjet og hadde en lukt som ikke var registrert på flere dager. Spesielt av Robert. Totalt har vi nå seilt 950 nautiske mil fra Frankrike og hit. Det er 1760 kilometer på landejorda. Vi har fylt 161 liter diesel, og har over halvfull tank etter nordsjøkryssingen. Jeg har en følese av å være fremme nå, men det gjenstår ca 400 nm til Trondheim enda. Vi håper å være fremme neste helg. I kveld skal vi slappe av i Stavanger før vi i morgen seiler til Haugesund for å treffe kjentfolk der. (Håper du er klar for oss Frode, selv på en søndag!) Det blir en helt annen båt som fortsetter turen nå uten Robert og John ombord. Det er ikke mange som har så mye godt humør som gjengen fra fembøringen Rappstein! John satt til rors i natt i en time i skikkelig plaskregn. Han var kliss våt når han kom inn med et kjempesmil, og byttet klær. PS: Robert nevnte at han KANSKJE skulle kjøpe seg ordentlige klær til å ha på seg når han var på båttur. Islendergenseren er ikke så varm hele tiden? Men det går rykter om at John får seg en ny genser snart. Håper den passer...Venter spent på rapport om den når den er ferdig. (Hint til Ingrid på Nesna). Båten holder fortsatt mål. Det er noen småting som må forbedres på langt sikt. Det er heldigvis ikke båten som er begrensningen i dårlig vær. Det er de folkene som skal være ombord som har mere enn nok med å holde seg fast, prøve å sove, gå på do, lage mat etc. F.eks som da tallerkenen med maten til Robert lettet i en bølge og landet i hånda på John som satt to meter unna. Maten er servert! Det er også moro å se alle som følger med på turen vår. Vi har desverre ikke greid å svare alle som har vært innom og skrevet, men håper det går bra. Takker Jan for invitasjonen. Det blir pøbbtur til neste år. (Rappstein kommer også vet jeg). Kurt Even vet jeg har hatt kjempelyst til å være med, men det er ikke enkelt med jobb og familie. Bjørn Harald: Hvor har du vært de siste årene??? (Plutselig hadde Bjørn Harald skrevet inn i gjesteboka, det hadde ikke vært livstegn fra han på mange år i forveien, og heller ikke i ettertid???)
Dag 16, søndag 02.11.2003.
Skrevet av Frank:
Søndag morgen i Stavanger. Christian var som vanlig sist våken. Når kom du ombord? Nachspiel i Stavanger eller Madla? Usikkert i følge Christian. Kastet loss og dro mot Kopervik. Vi fikk fin vind aktenifra. Seilte ut fjorden med bare genoaen rullet ut (som vanlig) På Boknfjorden begynte vi å skjønne at det var mye vind, og rullet inn litt på genoaen. Når vi kom inn Karmsundet hadde vi en sørøst kuling i ryggen og bare en flik av genoaen ute. Kjempe moro! Men det hadde vi ikke sagt for noen dager siden. Vi stoler så mye på båten nå at en kuling aktenfor tvers ikke bekymrer oss det minste. Vi hadde 10 knop over lengre tid når vi surfet på 2-3 meter høye dønninger. I Kopervik møtte vi mine abeidskollegaer Rolf, Oddi og Arild med fruen. Fant en ledig plass på kaia, hadde 30 cm klaring både fram og bakover. Den plassen var nøye beregnet. Etter en time med omvisning av båt, kaffe (Oddi ville ikke ha cognac) og litt prating dro vi videre. Oddi syntes motoren var så liten at den bare var å ta under armen og bære med seg på land hvis det var noe som skulle skrues på. Den veier over 100 kg, det sier vel det meste om Oddi. (Hva skjedde i badestampen i går Oddi????det fikk vi aldri høre). Vi motorseilte til Haugesund og fortøyde under Risøybrua en time senere. Fikk raskt besøk av Einar Åge som var på jobb på Umoe her, og Frode som av en eller annen merkelig grunn havnet på Jøa på maskerade en gang for et par år siden. Frode ble kjent som ”the Michelin man” når han lånte kjelderessen min som var alt for liten den gangen. Samme kveld skjedde også det utenkelige at Ingar våknet opp med Kristin liggende oppå armen sin, og de ble i lag. Ingar og Frode ble kjent da de var i Kosovo samtidig. Frode kjøre leie bil fra Værnes til Rørvik den gangen, men havnet på Rørvik utenfor Trondheim, som var noen mil feil. Jeg og Christian ble invitert på besøk til Frode, Vibeke og Jonathan (3 mnd gammel) på middag. Takk for en fin middag og velkommen til nord-trøndelag til våren! Det var moro å se tv for første gang på 2 uker og sitte i en sofa som ikke beveget seg. Etterpå var vi en snartur på byen i Haugesund, men det var ikke mye å skryte av på en søndagskveld. I morgen seiler vi videre nord over mot Bergen, med et par stopper underveis er vi fram i Bergen på tirsdagen.
Dag 17, mandag 03.11.2003.
I dag seilte vi fra Haugesund kl 0800. Det var en fin sørlig vind over sletta som er det åpne havstykket nord for Haugesund. Passerte Bloksen der hurtigbåten Sleipner sank for en tid tilbake. Stoppet i Mosterhavn og hadde et kort kaffe besøk av Einar Farestveit, en kollega fra Varg. Dro videre til Rubbestadnesset der Frank Valde en annen kollega møtte oss på fjorden i sin store båt. Han var også en tur på butikken og kjøpte brød og en avis til oss. Takk for det! Vi var innom på Bekkjarvik og fylte diesel. Det gikk på 102 liter siden siste fylling i Nederland. Det er ikke så mye når man ser hvor langt vi har seilt. Jeg fikk bestilt en service for motoren i morgen kl 0800, så vi gikk til Sotra og la oss på kaia nedenfor verkstedet for kvelden. Det er en 50 timers garanti-service som skal utføres. Det er kanskje bra å ha alt sjekket før vi fortsetter videre opp kysten. Vi var fortøy klokka 2000. Seilte (mest motor kjøring) 64 nautiske mil i dag. Totalt har vi logget 1048 nautiske mil på 13 dager, og brukt 253 liter diesel.
Pål Chr. etterlyser mere om seilas i kanalen og separasjonssystemene der. Det er egentlig ikke noe vanskelig å ferdes der. Omtrent det samme som i Nærøysundet. De store båtene går i midten og fritidsbåtene på sidene. I Kanalen må alle skip over 20 meter følge spesielle ruter som er godt merket, og det er bare trafikk i en retning i den leia. Noen steder må skipene ut av sin tillatte lei når de skal inn til eller ut av ei havn på den andre siden. Men det er ikke så tett trafikk at det er noe stort problem å komme seg over. Så lenge det er i dagslys og ikke tåke vel å bemerke. Det er også en del ferge trafikk over kanalen, men de svinger unna da de har mye større fart enn en seilbåt. Fritidsbåter kan benytte det området som er mellom land og ut dit større fartøy ferdes, og skal bare krysse på tvers av leia. Vi gjorde noe seilas som ikke er helt etter boka, men da var det nesten ikke en båt å se. Vi var ikke i veien for noen.
I morgen skal vi til Bergen når motoren har fått sitt velfortjente stell.
Dag 18, tirsdag 04.11.2003.
Klokka 8 kom mekanikeren fra Bildøy båt og motor ombord og begynte med 50 timers servicen på motoren. Det ble skifet olje og filter, dieselfilter, frostvæsken ble skiftet. Eksosmanifoil ble etterstrammet, ventilene justert, og opprettingen på motor og propellaksling ble kontrollert. Før prøveturen så ble det kontrollpanelet til motoren mørkt. Det viste seg å være en ledning som hadde ligget inntil motorfestet og isolasjonen var gnaget bort slik at den kortsluttet. Flaks at det skjedde mens det var mekanikere ombord. Motoren gikk også ujevnt på fullt turtall. Etter å ha skiftet vannutskillerfilteret til en type som er mere vanlig i norge og fått renset stigerøret fra tanken for plastbiter så gikk den bedre. Det blir en reklamasjon til produsenten av båten på den jobben som mekanikeren gjorde der. Merkelig at de ikke greier å montere inn en dieseltank uten å få en masse dritt nedpå den. Nå er motoren i toppform! Christian og jeg seilte til Bergen, og fortøyde i vågen der for kvelden.
Dag 19, onsdag 05.11.2003.
I dag har vi ligget til kai i Bergen pga værmeldingen. Storm er ikke det beste været til å ferdes langs kysten med. Ingrid kom ombord sent i går kveld, så nå er vi blitt tre ombord. Vi har trasket litt rundt i gatene, og sett på Bergenserne. Vi har fått ordnet med en overgangskabel fra vanlig stikkontakt til euro-kontakt så vi kan koble oss på strøm fra land. Vi har frem til nå vært ute for fire forskjellige typer stikkontakter i havnene. Landene som er medlemmer av EU er ikke raskere enn Norge til å innføre standarden med euro-kontakter på båthavnene. Jeg har også kjøpt noen meter med tau og hurtigkroker for å rigge opp permanente bom-preventere på begge sidene. Det er noen utrolige krefter i rigg, mast og seil når storseilbommen uforvarende slår over til den andre siden. Det skal ikke skje så ofte, men noen ganger spiller vinden oss ett puss, ellers rormannen er uoppmerksom. Heretter skal den iallefall være surret under lengre seilaser, og spesielt i sterk vind. Heldigvis er bommen så høyt oppe at man ikke kan få den i hodet, men hvis man står oppe på siden eller sittebenkene er det en mulighet for å få en fulltreffer. Værmeldingen for i morgen er ikke så bra, men sørlig kuling er rette retningen for oss som skal nordover. Det er meldt bølgehøyde på opptil 10 meter rundt Stadt i morgen, men lavere senere. Vi kan tidligst være der midt på dagen på fredag, så vi får håpe et løyer til den tid ellers blir det venting i Måløy. I morgen planlegger vi å gå mest mulig innaskjærs for å unngå høye bølger. Skal gå strømmene nord for Bergen mot Mongstad, og så videre nordover mot Florø. Det er nesten 90 nautiske mil, dvs vi bruker hele dagen på den turen.
Dag 20, torsdag 06.11.2003.
Christian kom ombord sent i går kveld etter å ha besøkt Petter, fra Rørvik som nå bor i Bergen. Vi gikk fra Bergen kl 08.00 i det sola begynte å skinne på fjelltoppene. Det blåste gnske kraftig ut byfjorden. Vi gikk strømmene nordover mot Mongstad. På Feste fylte vi vann da det ikke var mulig i Bergen. På Mongstad var det ikke en eneste tankbåt å se. Det er heller uvanlig. Det tyder på at det har vært dårlig vær ute i nordsjøen. Videre nordvover ble det mere grått, og lett yr. Dro over Sognesjøen og gjennom Krakhellesundet, og ettehvert var vi i Florø. Ankomst 20.00. Det ble nye 86 nautiske mil, med snittfart på 7,5 knop. Ved ankomst hadde vi middag, laget av Ingrid, og en stund senere var stekeovnen prøvd for første gang. Første brett ble boller som var litt svarte under, neste brett ble perfekte stekte boller! I morgen fortsetter turen mot Måløy, og hvis været tillater over Stadt. Meldingen lyder på 2,5 meter høye bølger fra sørvest, dvs inn på låringa for oss. Bør ikke være noe problem. Ålesund er målet for morgendagen. John er på jobb der, så det blir et lite gjensyn da.
Skrevet av Frank:
Christian har lovet å skrive denne dags reisebrev, men pga godt sovehjerte så kommer en kort oppdatering av meg først. Vi gikk fra Florø kl 08:00, var innom Måløy og bunkret diesel, over Stadt og inn til Ålesund med ankomst 20:00. John kom ombord, og vi hadde en liten tur på byen. jeg og Ingrid har i dag handlet mat, og vi startet fra Ålesund kl 10:30 på vei mot Kristiansund. Fint vær. Christian sover enda kl 12:00.
Dag 21, fredag 07.11.2003.
Avgang fra Florø kl 08:00. Fint vær, sol fra skyfri himmel. Det ble dieselvind i dag som alle andre dager her på norskekysten. Vi er nødt til å bruke dieselvinden skal vi komme frem til Trondheim dette året. Kom til Måløy kl 12:00. Når vi fortøyde på Shellkaia kom det en fyr nærmest løpende ned gangveien til kaia. Han kom rett til oss og spurte oss om vi var trønderne som var på langtur med Menja? Litt forundret svarte vi som sant var at det stemte. Det viste seg å være svogeren til Birger Bakke som hadde fulgt med på turen på internett. Han hadde lest at vi lå i Florø og han regnet med at vi kom til å passere Måløy. Det var artig for oss ombord å se at det er en del som følger med på turen vår. Vi hadde en lunsj på fjorden nord for Måløy før vi la ut på Stadthavet. Det var blankstille før vi kom til Stadt, men etterhvert økte sjøen til 2,5 meter høye bølger fra vest. Vi rundet Stadt og gikk raskest vei til Ålesund. Christian så noe blankt som lå og blinket i havet. Ingrid kjørte bortom, og fangsten ble en splitter ny kasserolle på 10 liter. Den lå og fløt på det åpne havet med litt zalovann i bunnen. Kanskje noen som hadde kokt krabber, og så kom floa og tok kasserollen? Passerte en bruo med høyde 17 meter. Spennende å se om vi gikk under. Tror vi er ca 16 mter høye. Det gikk bra. Ankomst Ålesund 20:00. 79 nautiske mil, snittfart på 6,9.
Dag 22, lørdag 08.11.2003.
Skrevet av Frank:
Jeg og Ingrid våknet til butikkene åpnet, og dro på provianteringstur. Etter å ha forvisset oss om at Christian var på plass i lugaren kastet vi loss. Det ble avgang fra Ålesund kl 10:30. Det var skyfri himmel, sola hadde akkuat kommet opp. Etter Lepsøy-revet blåste det faktisk ganske friskt, og vi fikk noen sjøsprøyter over dekk, og noen bunnslag med baugen. Da våknet Christian til live. Klokka 12:20! På Harøyfjorden spaknet det av, og ble nesten helt vindstille igjen. Vi så noen fritidsfiskebåter som lå på ei grunne og fisket, så vi stoppet opp og prøvde lykken vår. Men det ble ingen fisk på oss så vi fortsatte videre. Vi var innom Bjørnsund og kikket på havna. Christian hadde vært der på dykketur tidligere i høst. Passerte Bud og begynte på Hustadvika i det sola gikk ned. Vi gikk innaskjærs den første delen av Hustadvika, før vi la kursen utover til mere åpent farvann når det ble mørkt. Det var litt gammel dønning, men nesten helt blikkstille i måneskinnet. Ankomst Kristiansund 20:00. Vi fortøyde på gjestekaia. I dag har vi tatt 65 nautiske mil, med snittfart 6,6.
Skrevet av Christian:
Det ble et gledelig gjensyn med John, ex Menja mannskap, i Ålesund, så gledelig at whisky’n ble lokket fram og bilen fraktet hjem. Da John kom tilbake i Menja, hadde vi fått besøk av Geir og Geir, Geirane, fra nabobåten. John påpekte raskt at stemningen ombord ikke hadde forandret seg siden han forlot oss i Stavanger. Geirane var begge veldig interesserte i båt og båtliv, og de likte seg veldig godt ombord i Menja. Geir nr 1, Geiren, er også ivrig dykker, så vi ble bedt om å ta kontakt om vi skulle befinne oss i området med flasker og dykkedrakt, noe vi garantert kommer til å gjøre. Etter et lite vorspiel gikk alle i land for å se på den fine arkitekturen i Ålesund... Etter ekskusjonen, som ble lang og fuktig, mønstret vi på igjen og tok farvel med John, Geir og Geir. I morges tok jeg den første vakta i forpiggen klokken 10:30 og passet på at det ikke kom inn sjøvann da sjøsprøyten sto over dekk. Denne vakta tok sin tid, så jeg var ikke ferdig med den før 12.20. Frank og Ingrid satt og koste seg i solskinnet i cockpitten, de måtte tydligvis tatt feil av tiden, for de sa ”god morgen” da jeg kom ut. De trodde tydligvis at jeg hadde sovet fram til da, noe som dere skjønner var feil. Man kan da ikke sove på vakt! Resten av turen til Kristiansund gikk som Frank skrev tidligere, men vi merket av temperaturen ikke er den samme som vi forlot i Sant Malo, det begynner å bli kaldere og kaldere. Fortsetter det slik, kommer kanskje neste reisebrev fra Karibien!
Siste dag, dag nr 23 søndag 09.11.2003.
Skrevet av Frank:
Vi var en tur på byen i Krisiansund i går kveld. Først på en pizza restaurant der pizzaen virkelig var sterk når det var skrevet ”hot” på menyen. Etterpå gikk vi selvsagt innom ”Christians pub”. Det var litt av ei bule, med karaoke, og en masse bønder fra distriktene rundt Kristiansund. Hørte en høylytt Averøying som skrøt av høygaffelen sin. Vi gikk tilbake til båten for å se måneformørkelsen før vi la oss. Får håpe det ble noen bra bilder av månen? På morgenen hadde vi frokost og en spasertur bort på Mellomverftet som er et levende museum der man restaurerer gamle trebåter. Avgang fra Kristiansund kl 1100. Bunkret diesel og vann. Fylte 70 liter diesel. Det er 15 timers kjøring på marsjfart siden siste fylling det gir et forbruk på 4,6 liter i timen. I tillegg er det en time på tomgangskjøring og webastoen har gått i to døgn, så forbruket er egentlig litt mindre. Oppover Trondheimsleia hadde vi kjempefint vær. Sol og varmt. Dette så ut til å bli en fin siste etappe. Men når vi passerte Sandstad på Hitra kom vinden. Sørøst frisk bris var meldt, men den var kanskje litt sterkere enn det. Derifra har det vært sjøsprøyt, hopping og risting av båt. Kosteskaftet som har fungert som flaggstang i tre uker knakk rett av! Og det når vi var nesten hjemme. Nå er vi utenfor Statsbygd, og begynner å skimte Trondheim i det fjerne. Det er 12 nautiske mil igjen, regner med å være fremme like over midnatt. Da har vi logget 1377 nautiske mil siden St. Malo for 3 uker siden. Turen har gått over all forventning, vi har vært heldige med været. Det kommer ikke til å bli skrevet så mye mere på denne siden nå fremover. En liten epilog fra turen kommer om noen dager, og alle bildene fra turen skal legges ut på nettet, forhåpentligvis i løpet av neste helg. Det er noen hundre bilder. Alle bildene finnes her.
En stor takk til de som har vært med som mannskap på denne turen, og ikke minst alle dere som har vært med på turen med å følge oss på denne siden!!!!
Epilog:
Epilogen som ble lovet etter et par dager ble det ikke så mye av… Fikk lagt ut dette på internett etter et par års ventetid...
Distansen ble målt til 1377 nautiske min, som tilsvarer 2550 km. Vi brukte 626 liter diesel på turen. Av det gikk sikkert 150 liter til varme. Topphastighet målt var 14,4 knop, mens 14,3 og 13,7 ble høyeste registrerte hastighet på to andre etapper.